VELKOMMEN TIL VÅR

hageblogg!

Pionér i egen hage

Mar 13, 2017

En av de tingene jeg elsker å gjøre i hagen er å rydde nytt land! Det gir meg en følelse av å være pionér i egen hage. Førstemann som setter sine ben i krattet på nordsiden. Med overdrevne historier etter oppdagelsesferder bak busker og under trær. Om hvilke muligheter som finnes, nettopp i den kroken eller på det stedet der alle de andre bare går rett forbi. Det skjedde hos oss for noen år tilbake. Vi fant en ny krok. Eller rettere sagt, en ny hule. Med trær som tak, busker som vegger og med «døråpninger» i hver ende.

 

Frodig tomt

Tomten vår er på ca 1300 kvm. og det er få områder med bar jord. Både fordi jeg jobber aktivt med å få det frodig, men også fordi områder som ikke er «ryddet» gror igjen av egen fri vilje. Det området jeg nå snakker om var et slikt område. Det lå i skyggen mellom et gjerde og en hekk på den ene siden, og en sølvpoppel og rhododendron på den andre. Tidligere hadde det vært noen store berberis som fylte denne plassen, men ettersom vi ikke er veldig glad i å ha berberis i hagen, begynte vi for noen år tilbake å fjerne disse. Vi tok dem ned, men fikk ikke kjørt bort all kvist. Dette ble liggende igjen som en naturlig komposthaug, og ugresset har vokst seg stort og villig i dette herlige matfatet.

Vi trives best i en frodig hage, derfor er det få områder med bar jord hos oss.

 

Behov for beskjæring

Den egentlige grunnen til at vi i det hele tatt begynte på jobben, var et behov for å komme oss opp i sølvpoppelen for å beskjære den. Men for å klare det, måtte vi få ryddet unna litt av ugresset. Og ettersom jeg er av den sorten som faktisk liker å luke, tok ugressfjerningen overhånd og sølvpoppelen fikk stå urørt, mens nyerobret land kom til syne.

Da det meste av krattet var kjørt bort, så vi hvor stort området faktisk var.  

 

Hvor begynner vi?

Etter at «landet» var ryddet, dukket det opp et par spørsmål. Hva gjør vi nå? Og hvor begynner vi? For det å fylle et område på nytt er ikke gjort i en håndvending. Derfor er det godt å ha tenkt gjennom noen ting før du begynner. Selv om ryddingen av dette området kom litt brått på både meg og min mann, hadde jeg naturligvis gjort meg opp noen tanker om det fra før. Jeg ville ha ramsløksland. Jeg ville ha hengestolen hengende i den store poppelen. Jeg ville ha en sti som buktet seg gjennom området fra den ene «døråpningen» til den andre. Og jeg ville ha bunndekkere som trives i de tørre og skyggefulle omgivelsene under de store buskene og trærne. Men ble det sånn? Følg med på de neste bloggpostene, så får du kanskje en aha-opplevelse!

Den danske landskapsarkitekten Jane Schuls bok "Hvilken plante hvor" var til god hjelp når det "nye landet" skulle fylles med planter.

 

Tips til egen hage:

  • Hva vil du med hagen din? Hvem skal bruke den? Og hvilke hagerom har du? Ved å sette ord på hagens betydning for familien din, avdekker du fort om dere har ulik forventning til hva den skal brukes til, hvordan dere vil bruke den og om det er behov for inndeling i flere rom. 
  • Gap ikke over for mye. Dette er imidlertid et tips jeg dessverre ikke helt klarer å følge selv, men jeg er kanskje unntaket som nettopp bekrefter regelen. Hvis hverdagen din er full av aktiviteter og du bare har et par timer hver helg til nybrottsarbeid i hagen, ta kun et lite område av gangen. En kvadratmeter i året er bedre enn ingen, og det er mye mer motiverende fra år til år å se at hagen «temmes» enn at den gror igjen fordi du aldri har tid til å ta alt på en gang.

 

Tekst og foto: Hanne og Erling Slyngstad Hægeland
 
 

Firkløveret

Vi som står bak Hobbygartnerskolen er:

  • Hanne Slyngstad-Hægeland, gründer, forfatter og hageentusiast
  • Erling Slyngstad-Hægeland, fotograf
  • Henriette Solum Pettersen, gartner
  • Nina Klungsøyr, arkitekt, fargerådgiver og hageplanlegger i Fin Strek AS

Sammen brenner vi for å hjelpe usikre hageeiere til å bli trygge hobbygartnere, som mestrer å skape sine egne miljøvennlige drømmehager, til glede både for seg, sin familie, og vårt livsviktige økosystem.