hageblogg!

Nå begynner det å nærmer seg, og det er ikke lenge før vår nye bok Kjøkkenhagen kommer fra trykkeriet. Dette er en bok det har vært ekstra gøy å jobbe med, blant annet fordi den har resultert i så mange deilige måltider.

Og med våren i sikte, er det bare å glede seg til en ny og bugnende kjøkkenhagesesong. Skroll deg nedover for å få smakebiter av boka. 

Nytt prosjekt, nye muligheter

Dagens kjøkkenhage er resultat av mange års prøving og feiling. Men da vi erkjente behovet for å felle tre gamle frukttrær for å få mer lys inn i hagen, begynte prosjektet å ta form. Og siden den gang har vi sådd og dyrket, høstet og spist. Vi har snekret og ryddet, fotografert og filmet, lært og erfart. 

Og altså skrevet ny bok. Den er et supplement til Hagen hele året (som for tiden er tilgjengelig på Mammutsalget), selv om den står stødig på «egne ben».

En naturlig del av uterommet

For meg er kjøkkenhagen ikke en «isolert øy» av pallekarmer midt på en stor gressplen, men en naturlig del av et funksjonelt uterom fylt opp av grønne, frodige planter. Derfor er prinsippene de samme som i den første boka, men jeg har fokusert på de tingene som har direkte relevans for nyttevekster og dyrking av disse. Selv om jeg er opptatt av økologi og «naturens metode» i hele hagen, er dette spesielt viktig i kjøkkenhagen for å dyrke frem sunne, næringsrike og velsmakende vekster.

Jeg er også opptatt av å inspirere andre til å skape en kjøkkenhage som passer for dem, sånn at vi som hageeiere har glede av det vi dyrker frem, vi opplever mestring, og får inspirasjon til å utvikle oss fra år til år. Og sist, men ikke minst så er kjøkkenhagen en naturlig kilde til frisk luft og dagslys, fysisk aktivitet og god mental helse. Den stimulerer sansene, og når du lykkes med en god avling er følelsen av mestring uvurderlig. 

Min kjøkkenhage-bakgrunn

For meg handler kjøkkenhagen mest om å ha tilgang på gode råvarer. Jeg er vokst opp med en mor som elsket å lage mat, og som gikk på fransk matlagingskurs allerede på 80-tallet. Maten var alltid smakfull enten det var til hverdag eller fest, og dette har jeg tatt med meg inn på mitt eget kjøkken.

Min interesse for dyrking av nyttevekster startet for alvor da jeg fikk øynene opp for hvitløk og urter. Og da jeg skjønte hvor god mat jeg kan lage med egendyrkede, smakfulle urter, ble jeg inspirert til å utvide kjøkkenhagen og dyrke flere typer grønnsaker.

Som nevnt er jeg opptatt av å ha en kjøkkenhage som er tilpasset husstanden. Selv har jeg ikke et ønske om å ha en markedshage, og jeg tror heller aldri jeg kommer til å bli selvforsynt med grønnsaker hele året. Til det har jeg alt for mange andre interesser utover det å dyrke. Men jeg ønsker meg en kjøkkenhage som kan supplere oss med urter og grønnsaker fra tidlig til sent på sesongen, og hvor jeg kan prøve meg på sorter som ikke er så lett å få tak i andre steder. 

Jeg håper boken vil inspirere både nybegynnere og litt mer erfarne hobbydyrkere, og videre nedover kan du lese om bokas oppbygning og innhold.

Bokens inndeling

På lik linje som i Hagen hele året, er denne boken delt inn i fire kapitler. Den starter med en generell introduksjon, tips til hvordan du kan bygge opp din egen kjøkkenhage, og hva som skal til for å lykkes. Og en av de tingene jeg er opptatt av å formidle, er forståelsen for det vi i Hobbygartnerskolen kaller «trivselsbrytere». På fagspråket kalles dette vekstvilkår, og vi snakker her om lys, jord, vann og temperatur. Og en av disse vekstvilkårene, eller trivselsbryterne, er altså jord og kompost.

Jordforståelse og kompostering

Jord og jordforståelse er noe som har interessert meg i mange år nå, og etter både å ha lest jordbøkene til Dag Jørund Lønning og tatt jordkurset til dr. Elaine Ingham ved The SoilFoodWeb School, begynner det virkelig å gå opp for meg hvor viktig det er å jobbe med mikrolivet i jorda.

For visste du at det egentlig er disse milliardene av medhjelperne som er naturens egen gjødselfabrikk? Kanskje ikke på den måten vi hageeiere er vant til å tenke på gjødsel, men gjennom «The Poop Loop», som dr. Ingham kaller det. Hvordan den fungerer, hvilken rolle komposten har i denne prosessen, og hvordan du jobber med komposteringen forklarer jeg altså i det første kapitlet.

Vekstskifte

I kapittel 2 forklarer vi hva som menes med vekstskifte og hvordan du kan legge til rette for dette. I praksis handler det om at du «flytter» grønnsakene i en gitt rekkefølge fra år til år. Mange hevder at et vekstskifte på fire år er tilstrekkelig, men vi ser flere og flere anbefale minst seks år.

Det vi har gjort i dette kapitlet er at vi presenterer de ulike familiene i en rekkefølge som du selv kan bruke i egen kjøkkenhage. På denne måten får du en sirkulasjon på åtte år, noe som sammen med jordforbedring forhindrer utarming av jorden og dermed reduserer utfordringer med sykdom og skadedyr.

Plantefamilier

Vi har valgt å presentere grønnsakene sammen i familier, og det er flere grunner til dette. Både fordi det er enklere å gjenkjenne behov eller egenskaper når vi samler vekstene i familier, og vi kan redusere utbrudd av skadedyr og sykdommer som vi vet at planter i samme familie lett rammes av. 

Som for eksempel at løkvekstene er næringskrevende, at mange av plantene i søtvierfamilien er varmekjære, at rotvekstene i skjermplantefamilien trenger porøs jord for å utvikle påleroten godt, at belgvekstene er såkalt «nitrogenfikserende», eller at mange av plantene i korsblomstfamilien har en rekke felles skadegjørere.

Det er denne måten å samle informasjonen på som gjør at det hele blir enklere og mer logisk, ikke minst at det blir mindre å huske på.

Dyrkingstabeller

I tillegg til å presentere plantene i familier, har vi laget en egen dyrkingstabell til hver plantefamilie. Her vil du se at det er mange likheter mellom plantene, som for eksempel at frøene sås omtrent like dypt fra plante til plante, de har noenlunde samme krav til spiretemperatur, med mer. Og selv om det naturligvis er variasjoner, blir det enklere å huske disse når mye er felles innenfor hver enkelt familie. 

Minisesonger

I det siste kapitlet finner du våre aller beste hagetips fordelt over minisesongene som strekker seg fra midtvinter og gjennom hele året. Hensikten med denne inndelingen er at du skal kunne hente frem boka, bla opp på den minisesongen din hage er inne i, og få inspirasjon til ting du kan gjøre i hagen samme dag eller i ukene som følger. For uansett hvor du bor i landet, størrelse på kjøkkenhagen eller erfaring som dyrker, er sluttresultatet summen av alle de enkelte oppgavene du har fått tid til gjennom sesongen.

Verktøykassen

Helt til slutt har vi verktøykassen. Her finner du en oversikt over organiske gjødseltyper, du finner tips til samplanting med "bestevenner" og "uvenner" - det vil si planter som enten styrker eller svekker hverandre, samt en oversikt over ulike planter som enten skremmer bort skadedyr eller tiltrekker nyttedyr.

Steg for steg-bildeserier

I tillegg har vi i denne boken enda flere bildeserier som viser steg-for-steg hvordan oppgavene gjøres. Jeg håper dette senker terskelen for å dyrke vekster i egen kjøkkenhage, enten du er nybegynner eller har forsøkt deg på nyttevekster tidligere.

Her er noen av de bildeseriene vi har med i boka:

• Slik sår du frø (generelt)
• Slik sår du i melkekartong
• Slik sår du i dorullkjerner
• Slik fyller du en pallekarm med innhold (etter Hügelbed-prinsippet)
• Slik fyller du opp en bokashi-bøtte
• Slik blander du bokashi-kompost inn i jorden
• Slik fyller du opp en kompostbinge
• Slik lager du din egen såjord av bokashi-kompost
• Slik planter og støtter du opp tomat-/agurkplanter i drivhuset
• Slik flytter du planter (for eksempel asparges) om høsten
• Slik deler du urteplanter (mynte, gressløk, bjørnerot)
• Slik tar du stiklinger (av basilikum)

Hvem er vi?

Vi som har jobbet med boka, er:

Hanne Slyngstad-Hægeland

Hanne er amatøren som tidlig ble «bitt av hagebasillen». Hun holdt imidlertid på å miste interessen fordi det var så mye kjemi forbundet med hage, men fant tilbake til hagegleden da hun lærte om økologisk dyrking og organisk hagehold. Hun har siden 2015 jobbet med det digitale kurskonseptet til Hobbygartnerskolen, i tillegg til at hun er foredragsholder og forfatter. Det er Hanne som har ført boken i pennen. 

Henriette Solum Pettersen

Henriette er faglært gartner og har vært med i Hobbygartnerskolen siden oppstarten. Henriette var Hannes kollega på Randesund Planteskole, og er like opptatt av organisk hagehold som Hanne. Henriette har vært en viktig støttespiller i boka, som diskusjonspartner og for å ivareta fagkunnskapen.

Erling Slyngstad-Hægeland

Erling er hovedfotograf også på denne boka. Han har over 30 års fartstid som pressefotograf, og er i dag frilansfotograf. Erling er Hannes ektemann, og det er også han som filmer og fotograferer i Hobbygartnerskolen.

Vi håper du vil ha glede av boken og at den, sammen med Hagen hele året, hjelper deg til å bli en tryggere hobbygartner (foto: Erling og Hanne Slyngstad-Hægeland)