hageblogg!

I dag skal jeg dele en hageopplevelse, men ikke fra min egen hage. For etter at jeg hadde publisert gårsdagens innlegg, fikk jeg en plutselig innskytelse om å gå tur før jeg skulle ut i hagen. 

Og ettersom jeg nå forsøker å følge intuisjonen min, kledde jeg meg i turtøy og startet på min vanlige runde. Men like nedi gata valgte jeg å ta en annen rute – og gå motsatt vei av det jeg pleier. Og for en opplevelse det ble!

For etter kort tid var det en hage som fanget oppmerksomheten min. Den lå i en bakke fra veien og opp til huset som lå på en høyde – og hele bakken var en eneste stor blomstereng!

Gå på observasjonstur

Før jeg fortsetter, må jeg bare dele en ting. Hvis du kjenner meg, så vet du at jeg elsker å gå på det jeg kaller observasjonstur. Det er så mye inspirasjon og læring å hente i andres hager – ikke fordi de er perfekte, men fordi de er ekte. 

For det er i det ekte du finner det virkelige gullet – det du selv kan gjenskape i din hage. I motsetning til KI-genererte hagebilder som brukes i markedsføring og deles i sosiale medier.

Jeg skal ikke vikle meg inn i en lang "rant" om hva jeg mener om hageKI-bilder, for det har jeg gjort før. Både i en video om KI-bilder på Pinterest som du kan se her, og en egen podkastepisode som du kan høre her.

Det er to år mellom videoen og podkastepisoden, og det bekrefter problemet med denne utviklingen – at bildene nå ser så ekte at du nærmest må være faglært gartner for å kunne avdekke at det du ser på bildet er umulig å gjenskape i egen hage (ref. "Modne jordbær til 17. mai"-bildet som jeg viser til i podkastepisoden). 

Men når du tar bildene selv, av noe du har blitt inspirert av på en tur i nabolaget – da vet du at du kan gjenskape det i egen hage.

Bank på hos en nabo

Tilbake til turen min, for dette var jo ikke egentlig en "observasjonstur". Jeg skulle bare få inn noen skritt før jeg skulle fortsette lukejobben. Derfor var jeg egentlig ikke "påskrudd" observasjons-bevisstheten, før synet av blomsterengen fanget min oppmerksomhet ...

Jeg forsøkte å ta et bilde fra veien (ref. bildet øverst i innlegget), men en relativt tett hekk og voldsom zoom ga ingen god gjengivelse av det jeg så.

Da fikk jeg en ny innskytelse – å spørre om jeg kunne få gå inn i hagen og ta bilder derfra. 

Så jeg tok trappen opp til huset, ringte på og hørte lyder innenfra. Et vindu åpnet seg og en eldre dame lurte på hva det gjaldt. Jeg forklarte at jeg hadde sett den vakre blomsterengen deres fra veien, og lurte på om det var i orden at jeg gikk inn i hagen og tok et bilde. 

"Selvfølgelig", svarte hun og ba meg gå rundt huset. Og for et syn! Det var prestekrager så langt jeg kunne se, og en oransje blomst som jeg ikke kjente navnet på (mer om den senere) som også dominerte. 

"Det var synd mannen min ikke var her, for han ville blitt så glad", sa hun og unnskyldte seg for at de ikke lenger klarte å stelle hagen så fint som før. Mannen hennes nærmet seg 80 år, og de merket begge at de ikke lenger klarte å holde tritt med alle oppgavene. 

"Men det er jo så vakkert her", sa jeg mens jeg så utover. Det var blomster i alle retninger, og stiene i hagen var laget ved å bruke gressklipperen til å holde engen nede. 

"Har du tid til å sette deg ned litt?" spurte hun, og jeg kjente en uvant godfølelse inni meg. Jeg som vanligvis er litt introvert når jeg treffer nye mennesker, hadde en helt annen energi denne dagen.

Og ettersom jeg visste at jeg hadde god tid til resten av oppgavene som stod på kalenderen, satte jeg meg ned og vi fikk en god prat. Det viste seg at hun kjenner naboen vår, og da jeg nevnte navnet på en hagedesigner som tidligere hadde bodd i vårt hus, visste hun hvor det var. 

Takknemlighet

Etter en liten stund takket jeg for meg, ble vist en snarvei gjennom nabolaget slik at jeg kom ut igjen på runden min, og fortsatte spaserturen – med en kriblende følelse av takknemlighet i kroppen. 

Takknemlighet for at jeg bestemte meg for å gå tur, sånn at jeg åpnet opp muligheten for denne opplevelsen.

Takknemlighet for at jeg bestemte meg for å ta en annen runde enn vanlig, sånn at jeg så omgivelsene mine på en ny måte.

Takknemlighet for at jeg valgte å ringe på, sånn at jeg ble kjent med en av mine naboer.

Og takknemlighet for at en så enkel handling kan gi andre glede, for hun ble oppriktig glad over besøket og inviterte meg til å stikke innom en annen gang også, sånn at jeg kunne få hilse på mannen hennes. 

Oppsummering: dag 2

Da jeg kom hjem fortsatte jeg å luke i potetbedet foran drivhuset. Det ble ryddet, sånn at jeg kan få satt de siste potetene i dag. 

Men jeg fortsatte å kjenne på godfølelsen fra spaserturen, og tenkte på hvor lite som skal til for å spre litt hageglede. Det er jo bare å banke på, og skryte litt av hagen til folk.

"Den største gleden du kan ha er å gjøre andre glad" heter det i ordtaket, og i dag kjente jeg oppriktig på den følelsen.

Og ikke bare en glede av å gjøre henne glad, men gleden over å se hagen fra innsiden. 

Gleden over å se nabolaget fra et nytt sted, og lære av det jeg kunne lese ut av hagen. For det er så utrolig mye å lære av andres hager, uten at kanskje eierne vet det selv.  

Læring

For mens jeg gikk rundt og tok bilder, la jeg merke til flere ting. For det første at jeg ikke kjente navnet på den oransje blomsten på bildene.

Så, jeg sendte melding til gartneren vi har med i Hobbygartnerskolen, Henriette Solum Pettersen, og hun kunne fortelle at den heter Hagesveve. I følge Store norske leksikon er den en underart av rødsveve, en flerårig urt i kurvplantefamilien. 

I tillegg la jeg merke til at de lagde stier i enga ved hjelp av gressklipperen. Det er noe jeg sjelden ser, ettersom de fleste hager med gressplen er kortklipte. Men jeg synes dette er en så vakker og naturlig måte å lage gangarealer på, spesielt i en blomstereng.

Dette har jeg sett på bilder tidligere (spesielt fra britiske hager), men nå så jeg det i praksis og kunne fylle på med bilder av det til mitt bildearkiv.

Og da er jeg tilbake til KI-bilder igjen (ha-ha, ja jeg ser at dette er en kjepphest jeg rir stadig vekk ... 😂), for de beste inspirasjonsbildene er de du tar selv. Når du vandrer i ditt nærmiljø og fanger opp ting som er vakkert – for deg. 

For du har ditt indre hagekompass, du vet hva du ønsker å skape i din hage, og du vet hva du er på jakt etter. Det er helt individuelt, og henger både sammen med hva du og din familie ønsker å få ut av hagen, og hvilke utfordringer du har på din tomt.

Dette jobber vi mye med inne i Hageuniverset vårt, så om du trenger hjelp og støtte til denne jobben, kan du bli med i gjengen vår her.

Men nå skal jeg avslutte for i dag, for været er helt supert for planting. Det er overskyet og blir regn i kveld, så timingen kunne ikke blitt mer perfekt. 

Ha en strålende dag! Ta deg en tur i nabolaget, let etter ting du synes er vakkert, og skryt litt til hageeieren hvis han eller hun er ute i hagen. Det gjør så godt, både for deg og dem. 🥰💚

Klem fra Hanne
Hobbygartnerskolen